USAF Pilot Training: Del 1.

USAF Pilot Training: Del 1.

Sommeren 2004 virker som i gar – har det allerede v rt nesten 10 ar? Jeg var en nyutviklet andre loytnant frisk ut av Air Force Officer Training School, men jeg folte meg som om jeg holdt verden i hendene mine. Jeg hadde nettopp ryddet den endelige hindringen for jeg deltok i UPT ved a avslutte introduksjonen til Flight Training (IFT) pa den lokale FBO. Jeg begynte endelig a fole meg som en pilot!

Den forste dagen i UPT er fortsatt sa tydelig i mitt sinn som det var lyst den morgenen i slutten av juli 2004. Jeg dro fra sovesalet mitt pa Vance Air Force Base, som ble lagt ut i blues og satt kurs for akademisk bygning. Jeg sa videre som elever videre i programmet pa vei mot flyruten i deres fluktdrag. Jeg kunne ikke vente med a komme forbi den akademiske fasen, sa jeg kunne begynne a fly (og ikke ha pa seg blues!).

Forste dag i UPT for klasse 05-13.

Den akademiske bygningen lignet en som kunne bli funnet pa hoyskoler i hele landet. Duften av boker og gamle trebjelker ventet gjennom gangene – en lukt som tok meg tilbake til mine dager som studenter. En mellomstor forelesningssal ble plassert i sentrum av strukturen, omgitt av flere klasserom som ga av en sen 80-talls vibe. Rundt omkretsen av bygningen var administrasjon og instruktorkontorer.

Flere andre studenter var allerede i mitt tildelte klasserom da jeg kom. De snakket alle stille og en nervos luft hang pa rommet. Jeg sa med en gang at vi hadde et par marinesoldater og en handfull marinestudenter i klassen, som jeg antar at jeg egentlig ikke hadde forventet. Vi var alle andre loytnanter (eller ensigns for vare Navy-venner) med unntak av to luftvapenkapteiner. Vi spurte de andre om hva de onsket a fly pa slutten av UPT. Det ble lett tydelig hvem som gled til en kampspiller. Jeg oppsummerte konkurransen og provde a beregne sjansene mine for a sla de andre ut for muligheten til a flyve jagerfly. Det var tretti av oss i det rommet, og bare fem av oss ville befinner oss i kampsporet pa slutten av fase II. Jeg provde ikke a tenke pa virkeligheten av a matte konkurrere mot andre med mer flytid enn meg. Jeg matte komme forbi fase I av UPT forst: akademikere.

I lopet av de neste ukene l rte vi om alle ting som flyr i forbindelse. Vi tok opp temaer som spenner fra meteorologi til instrumentflyvningsregler. Vi praktiserte fallskjermlanding faller ved parasailing bak et blatt regjeringsproblem vare pa en bondefelt ved siden av basen. Vi ble kjent med nyanser av hoyhoydeflyvning da vi testet hypoxisymtomene i hoydekammeret. Hver dag var noe nytt og interessant. Jeg kunne ikke tro at jeg ble betalt – men liten lonnsslipp – for a gjore dette!

Praktiserende fallskjermfall med SERE instruktorer.

Parasailing i & # 8220; Farmer Brown & # 8222; s & # 8221; Beitemark.

Far hypoksisk i hoydekammeret.

Om kveldene vil jeg finne meg selv a slappe av med klassekameratene pa sovesaler eller pa en av de fa restaurantene i sentrum av Enid, Oklahoma. Vi tok sving forsok pa a imponere servitriser ved a fortelle dem at vi var piloter. Det var apenbart at de ikke var imponert over vare krav til luftfartsmotstand, men de visste at hvis de spilte sammen, ville de fa et godt tips. Selv om medlemmene i klasse 05-13 ble raske venner, var det noe bak i hvert sinn som minnet oss om at vi konkurrerte om en sjanse til a fly flyet av drommene vare. Fortsatt a vite at den sterke virkeligheten ikke ville holde oss fra a danne sterke band som ville vare til i dag.

Hangin & # 8217; med brosene i klasse 05-13.

Som akademikerne i fase jeg trakk til slutt, holdt klassen var intakt. Vi hadde ikke mistet noen studenter i alle studiene og testene. Ingen forlot seg selv eller eliminere eller vaske ut. Det var med stor tillit og brede griner at vi startet dag en av vare flylinjetraining i fase II.

Jeg var oppe godt for daggry den morgenen. Jeg onsket a sorge for at alt var klart for min tur til flylinjen. Jeg trakk pa min flight suit, som opp til dette punktet hadde bare blitt slitt mens du ser i speilet for a sikre at den fanget den ekte essensen av min awesomeness. Jeg tok tak i T-37-sjekklistene mine og gikk over til 8. Flying Training Squadron hvor jeg skulle ta til skiene som medlem av A Flight.

I lopet av de neste fem manedene vil min klasse pa 30 bli spilt ned til 25. Vennskapene vil bli testet ettersom «bryllupsreise» -fasen av akademikere ga veien til den stressende virkeligheten av flyruten. Disse realitetene ville v re et vakneopprop for noen av mine klassekamerater som bestemte seg for at de ikke ville v re piloter. For meg var den daglige stressen pa flyruten brennstoff pa en allerede rasende ild. Jeg onsket mer enn noe a klatre inn i en single-fighter cockpit og eier himmelen. Det ville bare v re et sporsmal om a bevise at Luftvapenet og meg selv at jeg var i stand til a gjore det.

Noen ting har endret seg siden jeg gikk gjennom UPT. Luftvapenet trakk Cessna T-37 tilbake som sin prim re flytrainer til fordel for den mer moderne Raytheon T-6 Texan. IFT er na IFS (Initial Flight Screening) og er et eget Air Force treningsprogram. Wiz-hjul er ikke lenger utstedt i den akademiske fasen av flyging, og elevene er ikke lenger palagt a fly en fix-to-fix for a passere en kontrollrute. Uansett den relativt dynamiske naturen til UPT, forblir en ting det samme: du blir betalt for a gjore noe du elsker.

Fang opp med oss igjen om noen dager da jeg fortsetter a fortelle min UPT-historie. Hvis du savnet historien om hvordan jeg endte med a ga til pilotoppl ring, sjekk den ut her: Hvorfor gjorde jeg det. Hvis du har en egen historie du vil dele, vennligst send oss en e-post! & # X61; & # x64; & # x6d; & # x69; & # x6e; & # x40; & # x54; & # x61; & # x6c; & # x6c; & # x79; & # x4f; & # x6e; & # x65; & # 46; & # 99; & # 111; & # 109 ;.